Den bærende konstruksjonen (notposene avmontert)

Det finnes neppe noe som er bedre enn landsetting, tørking, skraping, rengjøring (høyttrykk), tørking og derpå følgende desinfeksjon med hviletid.

Alternativt skraping rengjøring med dykkere (håndredskap for grovarbeidet og høytrykksvask under vann) av pontonganlegg.

Alternativt løfte deler av konstruksjonen (særlig ringkonstruksjoner - PVC-rør) opp av vannet for skraping, vask og desinfeksjon over vann ved hjelp av kranbåt.

Pontongdesinfeksjon enkeltvis med vanntette skreddersydde overtrekkssekker/presenninger (5 cm klaring til pontong) som trekkes over nedenifra.
Behovsregnestykke for ferdigblandet desinfeksjonsmiddeloppløsning per pontong (X):

  L=lengde i cm, B=bredde i cm, H=dypgangen av pontongen under tyngste belastning

Ved bruk av et stabilt desinfeksjonsmiddel kan man bruke oppløsningen fra 1 presenningsekk også for neste pontong, eventuelt flere. Man pumper oppløsningen over i et holdekar, trer sekken på neste pontong, tømmer sekken for sjøvann og fyller i desinfeksjonsmiddeloppløsningen.

For ringformede merder av PVC-rør kan man sy en ringformet sekk for disse konstruksjonene når desinfeksjonen må skje i sjøen uten at konstruksjonen demonteres.
Forslag til behovsregnestykke med ferdig blandet desinfeksjonsmiddeloppløsning til en ring (vi formoder her også en 5 cm klaring mellom sekk og ring):

Vask og desinfeksjon av notposer

Etter fjerning av skjell, rur, tang m.m., gjerne etter en tørkefase i forkant, så vask i vaskemaskin, avdrypping/helst tørking, desinfeksjon i desinfeksjonskar med pulsator, rotor eller lignende, alternativt i en annen vaskemaskin. Dette siste ut fra forestillingen om at man ikke får inntrenging av desinfeksjonsmidlet inn i tråder/tau uten mekanisk hjelp.

Betonglekter med fôrlager og service-/oppholdsrom

Desinfeksjon i sjøen etter de samme retningslinjer som for pontonger. Undervannsflatens beskaffenhet er av stor betydning. Er det grov støp med groper/hulrom av ulik art, kan en slipp eller dokksetting, med rengjøring, reparasjon av påkjente flater og en overflatebehandling etterpå,være en forutsetning for et godt nok desinfeksjonsresultat.

For overflater over vannlinjen må man rengjøre etter vanlige retningslinjer. Strekkmetall eller perforerte plater fra gangene i pontonganlegg får man vurdere etter antallet m2, og kalkulere  med 0,4l bruksferdig desinfeksjonsoppløsning per m2
- Når det dreier seg om landbaserte servicenlegg og fôrlager beregnes summen av overflater som skal desinfiseres. Også her gjelder 0,4 liter bruksferdig oppløsning per m2 overflate etter en god vask, som også har som mål å fjerne fett.

Gjenbruk av desinfeksjonsmiddeloppløsning

Det er ikke noe i veien for at man , spesielt om man bruker VIROCID til desinfeksjonsarbeidet, tapper brukt desinfeksjonsmiddeloppløsning over i en beholder eller til og med direkte inn i neste presenningsekk/kar. Dette er naturligvis avhengig av at presenning og skjøter/sømmer er så tette at innholdet ikke fortynnes vesentlig i løpet av den halve timen man bør la midlet virke.
Hvordan dette skal gjennomføres må man nok både regne, tenke og måle seg frem til. Allikevel burde det her være muligheter for besparelser som gjør gjennomføringen av en desinfeksjonsoppgave mer akseptabel fra et økonomisk synspunkt.
Vi har ingen erfaring med hvor mange ganger man kan tillate seg å gjøre dette, men VIROCID -bruksoppløsningen er som sagt uvanlig stabil over dager. Kanskje kan man kalkulere med "gjenbruk" på en 5-6 ganger?? Her må vi opparbeide empirisk erfaring - muligens med et kontrollopplegg som vi får tenke på.